Kikki Hovland : november 2012

fredag 30. november 2012

The Story of Snow. Sv/hv versjon.

The Story of Snow.

Oljemaleri 2012. Detalj av større maleri.

Naturen er viktig i bildene mine. Jeg tar gjerne i bruk symboler og har ofte dyr i maleriene mine. Uttrykket blir ganske mytisk med dyresymbolene og det ligger endel tanker bak disse. Som for eksempel i dette maleriet, The Story of Snow. Pinnsvinet er gjenstand for omsorg og blir ivaretatt av menneskeskikkelsen i bildet. Pinnsvinet som symbol står for sårbarhet og uskyldighet, til tross for de skarpe piggene. Pinnsvinet beskytter egen sårbarhet med solide pigger og holder slik trusler og verden på trygg avstand.
I dette maleriet har pinnsvinet lagt de beskyttende piggene ned og hengitt seg til menneskeskikkelsens lyttende og varme omsorg. Snøen i maleriet forteller om kulden i omgivelsene/verden rundt og om et pinnsvin på vei i hi. Histoien om snøen kan sånn sett gjerne tolkes som en historie på vei til overvintringen i hiet også.
Jeg tenker at man lett kan identifisere seg med begge rollene; både den som trygt kan gi omsorg og sårbarheten i det å klare å motta omsorg. :)

- Pinnsvin er forøvrig utrydningstruet både i Norge og flere andre land.

torsdag 29. november 2012

You walk alone. Oljemaleri 2012. 26.000,-

Orkidènotater setter spor :)

Bloggferskingen her grubler mye over hva som er bra å ha med i en kunstblogg. Og lander i første omgang på at det kanskje kunne være tanker rundt veien fram til et ferdig maleri.

Den kreative prosessen starter ofte på en ytre impuls..eller i tanken, men jeg tror at alt i livet påvirker maleriene og uttrykket til en hver tid. -Men hva inspirerer. Hva trigger kreativiteten. For meg er det små øyeblikk. Indre eller ytre. Det kan være hvordan lyset treffer et tre, en bevegelse i en kropp, hvilken farge det er på himmelen fra time til time, på hvilke tusen måter en farge kan endre seg i forskjellige typer lys. Egentlig hva som helst. Jeg ser nok verden gjennom "tegnebriller" eller "malebriller" tror jeg... Det gjelder å "ta det inn" der og da, og så lagre inntrykket i kartoteket over små viktige inntrykk bakerst i hodet et eller annet sted. Kanskje kan det sammenlignes med hvordan endel forfattere arbeider når de skriver notater og gode setninger på diverse smålapper og senere samler de. Godt jeg ikke er fotograf...det hadde søren ikke vært lagringsplass til så mye som en brøkdel av "notatene" mine.

Vakre Berger gir nye inntrykk hver dag når det gjelder de smånotatene. Lyset endrer seg kontinuerlig og det er alltid noe nytt å "hente" i skauen, på svabergene, sandstrendene og småtoppene. Sånn som i dag når sola bryter igjennom og gjør vannet blankt langt inn forbi bryggene. :)